Carnaval en Oruro

Det er ei stund sidan karnevallet i Oruro tok plass, men skal få med det eg huske fra det. Karnevallet i Oruro har røtter i både den indianske og katolske tro. Det ligge ein historiet bak det. Rutå til karnavallet går opp mot ei kjørkja, der ei jomfru-helgen held til. Inni er det bønn, mens utanfor er det full fest.

Kl.03.45 ringte vekkerklokka. På tide å komme seg opp og ut. Me hadde bestilt tur med eit boliviansk reiseselskap der det var 80% bolivianere med på turen. Me var to full-lasta bussar som tok fleire timar for å komma seg til Oruro.

Litt vanskelig å teikne på ein hompette busstur.

Me var vel framme i 11-tida, og det som møtte oss var stress om sitteplasser på tribunen. Me hadde billettar der det stod sitteplassane våre på, men der hadde nokre andre satt seg og dei ville ikkje fløtta seg. Men det gjekk seg nå til og til slutt fekk me plassane våre. Vel på plass, og før det, starta vann- og skomkrig. Og løye var det:) både gamle og unge var med...

Mellom alle vannballongane og all skommen kom det masse stilige kostymer både englar og djevlar og masse anna.

Med på opplegget vårt fekk me afrikansk musikk og dans som mellom-underholdning, når det var pause i toget. 

På dei opperste benkane satt me. Ja, det var høgt ner:S

Så kom mørket over Oruro

OL-ringane.

Det blei ein sein kveld i Oruro. Me var hima i La Paz i 2-3 tida igjen. Neste morgen var eg klar for nytt karvevall. Eg og Solveig møtte Paula, Pamela, Pamela og nokre andre på plaza Estudiante. Det krydde av folk.  Antrekket mitt for dagen blei den grønne pepino. På vegen opp mot karnevallet blei me litt sjokka over at folk gjekk runt med "slå-posar", som de gjekk å daska folk med. Var ganske skummelt i starten, men me overlevde. Me sneik oss inn i toget og dansa oss vegen ned igjen. Solveig fekk gjennomgå ein del. Er ganske grit å ikkje var så høg på sånne plassar.

Gjett om me var slitne når me kom tilbake på casaen...

Mine to flåtte karnevall-antrekk.